Å gjøre næring av kultur og kreativitet

I 2014 lanserte EU Creative Europe, som skal investere nærmere 10 milliarder kroner i kulturelle og kreative næringer frem til 2020. Blant annet på bakgrunn av en rapport fra Ernst & Young som viste at kulturelle og kreative næringer står for 4,2 prosent av EU sitt BNP i 2014. Dette gjør sektoren til den tredje største i EU og gir arbeid til 2,5 ganger flere enn bilindustrien og 5 ganger flere enn telekommunikasjonssektoren.  Dessuten har sektoren den yngste arbeidsstyrken.  Tilsvarende tall på verdensbasis ble presentert i desember 2015. Kulturelle og kreative næringer inkluderer bøker, aviser og magasiner, musikk, utøvende kunst, TV, film, radio, spillindustrien, design, arkitektur og reklame.

Må bli bedre på salg og markedsføring

I en tid hvor digitalisering og kommersialisering av teknologi er på alles lepper er dette interessant, og kanskje underkommunisert i næringsutviklingssammenheng. Både fordi kulturelle og kreative næringer altså er en sterkt voksende sektor i seg selv, men også fordi skaperkraften, kompetansen og formidlingskulturen i denne sektoren bidrar til næringsutvikling på andre områder i regionen vår.

Den nylig fremlagte Impelloanalysen 2016 påpeker at farten må økes dersom målene om en dobling av teknologiselskaper og antall ansatte i Trondheimsregionen skal nås. Vi har også for få teknologiselskaper som blir store, og en undersøkelse blant gründere, ledere, rådgivere og investorer viser at tilgang til kunder og markedsadgang er et avgjørende område vi må bli dyktigere på. Og de kulturelle og kreative næringene er gode på nettopp det; skape ideer og løsninger, å nå ut til kunder og publikum, markedsføring og historiefortelling, enten vi snakker om artister, reklame, designere, film eller media, for å nevne noe. 

Mon tro om det ikke kan ligge noe her, at vi i enda større grad evner å ta i bruk de kulturelle og kreative næringer i samarbeid for å bli enda mer kundeorienterte og kommersielle, enda mer kreative og enda mer synlige.  For en annen hyggelig side ved den kulturelle og kreative sektoren er jo at den evner å plassere Trondheim og regionen tydelig på det internasjonale kartet.  Ikke bare for teknologimenigheten, men for publikum.  Og det gjør Trondheim til en attraktiv by å bo og virke i.

Kulturminister på ballen

Så når kulturminister Linda Hofstad Helleland hevder at det for Trondheimsregionen, med sine solide og dokumenterte fortrinn med NTNU, SINTEF og teknologisektoren, bør være et stort potensiale for vekst i samarbeid med kulturelle og kreative næringer, er det meget mulig hun er inne på noe.  Derfor var det riktig og klokt av statsråden å følge opp mandag 13. februar med å legge Kulturrådets kontor for den nye satsingen innen kulturelle og kreative næringer, Kreativt Norge, til Trondheim.  Det gjør at regionen får enda ett verktøy for næringsutvikling innenfor dette området. 

Næringsforeningen i Trondheimsregionen har hatt gleden av å bidra sammen med Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune i arbeidet med å lokalisere Kreativt Norge til Trondheim.  Resultatet bekrefter vår regions attraktivitet og evne til samarbeid tett på fremtidens kunnskapsutvikling, på tvers av bransjer.