Statsbudsjettet 2016

Satsning på vekstfremmende tiltak som skal sikre omstilling i norsk økonomi.

Regjeringen har nylig fremlagt statsbudsjettet for 2016 og forslag til skattereform. Budsjettet signaliserer videre satsing på samferdsel og kunnskap, og spesielle tiltak for å sikre sysselsetting gjennom tøffe tider for deler av næringslivet. Det er godt nytt.

Selskapsskatten og formueskatten har vært mye diskutert det siste året etter at Scheel-utvalget leverte sin innstilling. Justeringer av skattesystemet er nødvendig for å redusere det høye skattetrykket på norsk kontra utenlandsk eierskap. NiT er positive til reduksjon av selskapsskatten fra 27 til 25%, og signalene om ytterligere reduksjon til 22%. Dette er viktig for å øke investeringene i Norge, og for å skape og sikre arbeidsplasser. Samtidig mener NiT at skatt på arbeidende kapital bør fjernes helt, og vi hadde sett for oss et større kutt enn 0,05% i formueskatten og tydeligere signaler på videre reduksjon av denne. Vi synes også at enkelte av de foreslåtte skatteskjerpelsene er bekymringsfulle for næringslivet.

Med usikre økonomiske utsikter og lav oljepris fremover hadde NiT ønsket at statsbudsjettet la særlig godt til rette for nyskaping og omstilling i nye og eksisterende virksomheter. Tiltakspakken på fire milliarder kroner for å redusere sysselsettingsfallet er positivt, men spørsmålet er hvor godt virkemidlene i pakken treffer virksomhetene i vår region, kontra de mer konjunkturutsatte områdene. NiT hadde her forventet en tydeligere satsing på kommersialiseringsvirkemidler for å skape nye virksomheter. 100 millioner kroner i presåkornmidler, økte midler til næringsrettet forskning, samt noen midler til Forny-programmet, som skal bidra til å ta forskning over til oppstartsselskaper, er positivt. Men NiT etterlyser sterkere virkemidler for risikoavlastning som vil bidra til mer private investeringer i tidligfase selskaper som er viktig for å skape vekst i disse bedriftene.

Satsningen på forskning og kunnskap i statsbudsjettet er positivt både for våre forsknings- og utdanningsinstitusjoner og for næringslivet. Planleggingsmidler til samling av NTNU i et byintegrert campus er gledelig, og bør følges opp med investeringsmidler som sikrer rask byggestart. En sak som NiT har jobbet mye med de siste årene er etablering av et Servicesenter for utenlandsk arbeidskraft i Trondheim. Endelig blir dette en realitet. Et slikt senter vil bidra til at våre bedrifter og FoU-miljøer som rekrutterer utenlandsk arbeidskraft raskere får de nyansatte i jobb.

Sjøtransport og jernbane har fått midler til nødvendig vedlikehold for å redusere etterslepet, men lite midler til å styrke sine konkurransefortrinn for godstransport mot veg. Den nylig fremlagte nasjonale godsanalysen viser for øvrig at godsveksten vil komme på veg. At det kommer midler til en delstrekning på E6 fra Trondheim og sørover er bra, men spørsmålet er om fremdriften i prosjektet sikres. Dessverre ser det ikke ut til å komme midler som dekker inn økte kostnader for første etappe over Heimdalsmyra og ned mot Klett, eller midler til å få fart i Sluppen bru og tilhørende vegsystem.

Det er flere områder i budsjettet som er viktige for næringslivet i vår region. Vi er blant annet opptatt av at Olavsfestdagene ikke må komme dårligere ut enn andre nasjonale institusjoner og at det statlige tilskuddet ikke reduseres.

Forhandlinger i Stortinget ut over høsten vil avgjøre endelig statsbudsjett. NiT skal gjøre det vi kan de neste ukene for å påvirke budsjettet i trøndelagsvennlig retning.