Advarer mot lovløse tilstander

- Jeg er redd mange seriøse håndverkerfirma i Trondheim føler seg motløse når de skal konkurrere på pris i et marked der svart arbeid, ufaglært arbeidskraft fra utlandet og sosial dumping har blitt vanlig.

Det sier Ingvill Kvernmo, direktør i Håndverkerforeningen i Trondheim og leder for EBA Trøndelag (Entreprenørforeningen for Bygg og Anlegg i Trøndelag). Hun roper et kraftig varsko på tampen av 2015.

- Etter at Norge ble med i Schengen-samarbeidet med fri flyt av arbeidskraft mellom landene, og særlig etter EU-utvidelsene østover i 2004 og 2007, har konkurransen fra utenlandsk arbeidskraft forsterket seg. Problemet tiltok ytterligere som en følge av finanskrisen som rammet resten av Europa i langt større grad enn Norge, forklarer hun.

Vil ha lik konkurranse

Kvernmo er samtidig kjapp til å understreke at utenlandsk arbeidskraft er helt nødvendig for at byggebransjen skulle klare av sitt kapasitetsbehov, og at byggebransjen ikke hadde klart seg uten.

- Dette er dyktige mennesker som tilfører oss kompetanse vi trenger. Vi skal ikke dra alle over en kam. Det er arbeidslivskriminaliteten vi vil til livs. Og der er utenlandske aktører dessverre overrepresentert.

- Er det litt vrient å snakke om dette uten å bli stemplet som fremmedfiendtlig og rasist?

- Ja, det er det faktisk noen ganger. Beklageligvis. Men det eneste bransjen ønsker seg er konkurranse på like vilkår der alle følger de samme spillereglene. Det er vrient når konkurrentene unndrar skatt, ikke betaler arbeidsgiveravgift, underbetaler sine arbeidstakere og bryr seg fint lite om sosiale kostnader, understreker hun.

Særdeles uoversiktlig

Uro-patruljen ble etablert her i Trondheim for omlag et halvt år siden. Den er et samarbeid mellom Håndverkerforeningen, laug og foreninger innen byggfagene og Fellesforbundet. De har også fått med både malere, byggmestre, rørleggere, elektrikere, blikkenslagere, murmestere og taktekkere på laget.

- Målet er å tak i juksemakerne og prøve å få myndighetene til å reagere, sier Kvernmo.

Patruljen fanger opp tips der det er mistanke om at det skjer ulovligheter. De har hittil mottatt nærmere 250 henvendelser.

- Det jobbes på flere plan. Vi ser for eksempel på anbud som er så lave at de umulig kan være lønnsomme uten at det foregår ting som er i strid med loven. Vi følger også med på byggeprosjekter der det skjer åpenbare brudd på arbeidsmiljøloven. Å se usikrede arbeidere jobbe på tak og i vegger er ikke uvanlig. Vi tipser også om firma der omsetningen og antall ansatte ikke henger på greip, forteller hun.

- En vanskelig jobb?

- Absolutt. Markedet er særdeles uoversiktlig. Vi samarbeider med politiet, skattemyndighetene, kemneren og toll for å nevne noen instanser, men problemstillingen er omfattende. Det er veldig vrient å skaffe seg et helhetlig bilde, mener Kvernmo.

Rekruttering

Kvernmo mener samtidig at problemet har følger langt utover skatteunndragelse og ulovlig arbeid.

- På sikt er jeg redd det vil føre til dårligere rekruttering til håndverk- og yrkesfagene blant norsk ungdom. Bygg og anlegg kommer til å mangle 30.000 fagarbeidere innen 10 år. Det bekymrer meg virkelig, sier hun og fortsetter:

- Skal vi vinne kampen for ei seriøs næring er vi nødt til å rekruttere ungdom til vår bransje, og vi må vise fram de mange positive sidene ved bransjen vår. Den lista er faktisk lang, sier hun.

Kvernmo peker på at det er lønn i skoletiden og en attraktiv utdanning det er lett å få jobb med.

-Det er veldig få arbeidsledige med fagbrev. Du får også være med å sette ditt preg på byen og nærmiljøet gjennom å bygge hus, veier og bygninger som legger til rette for aktiviteten som skal fylle dem, legger hun til.

Byggenæringen er i dag Norges nest største næring regnet i sysselsetting (17 prosent), bare slått av varehandelen.

- Er det noen yrker innen bygg- og anlegg som er særlig utsatt?

- Malere, murere og tømrere er nok særlig utsatt konkurransen fra useriøse firma, men også taktekkere har trøbbel når de skal kjempe om jobbene med de som driver ulovlig, sier Kvernmo.

Bidrar med ingenting

En annen utfordring er at den sosiale aksepten for svart arbeid fremdeles lever i beste velgående i Trondheim.

- Adressa pleier å ha en liten spalte som heter "Ukens dilemma". For en tid tilbake spurte de leserne om de ville ha parkert på en handikapplass. 70 prosent svarte nei. Uken etter spurte de leserne om de ville benyttet svart arbeidskraft. Da svarte kun 30 prosent nei, forteller Kvernmo.

- Et holdningsproblem med andre ord?

- Absolutt. Det kan virke lite, men hvis det brer om seg så får det fort store følger. Seriøse bedrifter betaler skatt til felleskassen vår, skaper tusenvis av trygge arbeidsplasser og styrker næringslivet i Trondheim og Trøndelag. De ofte mafialignende strukturene som opererer utenfor dette bidrar med ingenting som helst, sier Kvernmo.

- Organisert arbeidslivskriminalitet er gjerne noe vi har forbundet med Oslo og Østlandet?

- Den er nok fremdeles større der, men problematikken har fått solid fotfeste her i Trøndelag også.

Fra Øst-Europa

Stadig færre som jobber innen bygg- og anlegg er i dag fast ansatt. Samtidig har vikar- og bemanningsbyråene vokst voldsomt etter hvert som det åpnes for stadig mer midlertidig ansettelse. Den store majoriteten av de som jobber gjennom disse kommer fra Øst-europa.

- Det finnes renhårige aktører som driver ordentlig. Samtidig ser vi at mange, særlig de utenlandske, opererer helt i kanten av det som er tillatt og ofte over. Vi snakker sosial dumping og stråfirma som er opprettet kun for å undra skatt, sier Kvernmo.

Kontroll over hele kjeden

For en byggherre er det vanlig praksis å samarbeide med en hovedentreprenør. Denne vil igjen ha flere underleverandører som utfører forskjellige oppdrag. Litt avhengig av størrelsen på prosjektet så vil disse underleverandørene igjen ha ytterligere leverandører under seg, og så videre. I mange tilfeller så blir denne underskogen av aktører svært uoversiktlig og gir grobunn for aktører som ikke har rent mel i posen.

- Hvem har ansvaret oppi alt dette?

- Det er sammensatt, men byggherren må ta en stor del av ansvaret etter min mening. Sette krav til at hovedentreprenøren slik at man har kontroll over hele kjeden, sier Kvernmo.

Statsbygg som byggherre opererer i dag med en praksis der de ikke tillater hovedentreprenøren å ha mer enn to ledd med underleverandører.

- En god løsning også i privat sektor?

- Ja, det mener jeg. Flere større aktører i Trondheim og Trøndelag har allerede pålagt seg selv en tilsvarende praksis som Statsbyggs. Det er positivt og medvirker til gode og gjennomsiktige strukturer, sier Kvernmo.

Gjør skikkelig forarbeid

Hva kan man så gjøre for å sikre seg at ting går ordentlig for seg? Kvernmo peker på flere punkter.

- Gjør skikkelig forarbeid. Bruk et firma som har fagutdannet arbeidskraft, stor grad av faste ansatte og som er en lærebedrift. Sjekk at det er registrert i Proff Forvalt og MVA-registeret. Pass på at de følger norske standarder og har gode HMS-rutiner, avslutter hun.

Fakta: Håndverkerforeningen i Trondheim (HiT)

- HiT er med sine 170 år en av Norges eldste foreninger og en stor aktør for påvirkning av rammebetingelser i regionen

- 200 medlemsbedrifter fra 22 ulike håndverksfag. Foreningens viktigste arbeidsområder er seriøsitet i bransjen, fagopplæring og rekruttering til fagene

- HiT samarbeider tett med alle håndverkslaugene, og er et felles talerør for byggebransjen i Trøndelag

Fakta: Entreprenørforeningen for bygg og anlegg (EBA)

- EBA er en bransjeforening for bygg og anleggsentreprenører, og organiserer de mellomstore og store entreprenørene innen bygg og anlegg

- Har et opplæringskontor som følger opp lærlinger tilknyttet bygg og anleggsteknikk

- Jobber med rekruttering av unge til bransjen, rammebetingelser for bransjen, kurs, lærlingeproblematikk og rådgivning til bedriftene

Bildetekst: - Det bransjen ønsker seg er konkurranse på like vilkår der alle følger de samme spillereglene, sier Ingvill Kvernmo, direktør i Håndverkerforeningen i Trondheim og leder for EBA Trøndelag. (Foto: Jan-Are Hansen)

Tekst og foto: Jan-Are Hansen