Meny
 
 
  • Diskuterte kylling, landbruk og dyrevelferd på Arendalsuka. I panelet: Ole Robert Reitan, Kjell Stokbakken og Trine Skei Grande. Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling Diskuterte kylling, landbruk og dyrevelferd på Arendalsuka. I panelet: Ole Robert Reitan, Kjell Stokbakken og Trine Skei Grande. Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling
  • Dyrevelferd. Administrerende direktør Kjell Stokbakken og Norsk Kylling ble den første, industrielle aktøren i verden til å gjennomføre European Chicken Commitment (ECC) standard i all produksjon. Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling Dyrevelferd. Administrerende direktør Kjell Stokbakken og Norsk Kylling ble den første, industrielle aktøren i verden til å gjennomføre European Chicken Commitment (ECC) standard i all produksjon. Foto: Karen Gunnes / Norsk Kylling

Kylling fra Orkanger har blitt en verdenssnakkis

Næringsmiddelprodusenter fra hele verden har tatt kontakt med oss de siste månedene.

Det sier Kjell Stokbakken, administrerende direktør for Norsk Kylling, som produserer merkevaren Solvinge for Rema 1000.

Under Arendalsuka fortalte han om hvordan de ble den første, industrielle aktøren i verden til å gjennomføre European Chicken Commitment (ECC) standard i all produksjon.

Det har ikke gått upåaktet hen blant produsenter som driver med denne typen fjærkre.

- Det er store aktører fra land som Sveits, Storbritannia, Irland, Tyskland og Polen til India, Australia og Singapore som ønsker å lære mer fra oss om veien vi har gått, sier han til Midtpunkt.

- Hvorfor er det viktig for dere å være til stede på Arendalsuka?

- Det er første gang vi deltar. Vi tror det er viktig å dele av våre erfaringer og samtidig invitere til diskusjon og samarbeid med andre aktører. Det skjer mye bra innenfor norsk landbruk og matproduksjon – det må vi som er i bransjen være flinke til å snakke om. Arendalsuka er en god arena for nettopp dette formålet, forklarer han.

 

Styrker omdømmet

EEC er en ny standard som er utarbeidet og støttes av 36 av verdens ledende dyrevernsorganisasjoner. Hovedpunktene i standarden er overgang fra konvensjonell hurtigvoksende kylling til mer saktevoksende raser, at kyllingene skal ha tilgang på naturlig lys og at de skal ha bedre plass i fjøset. Overholdelse av standarden skal i tillegg skje gjennom tredjepartskontroll.

Live Kleveland, leder i Dyrevernalliansen i Norge, var raus med godordene da Norsk Kylling fikk de siste brikkene i ECC-standarden på plass i juni.

- Med dagslys og mer plass får nå millioner av kyllinger det bedre hos Solvinge. Dette er veldig, veldig bra. Vi er stolte over å ha bidratt til at kyllingene får det bedre. Det er et kostbart løft, men de får igjen friskere og gladere kyllinger, uttalte hun.

- Det er ikke ofte kyllingindustrien får ros fra den kanten?

Stokbakken smiler godt.

- Nei, og nettopp derfor vet vi at vi har lyktes. Vi har samarbeidet tett med dyrevernorganisasjoner i Norge gjennom hele prosessen, sier Stokbakken, som vektlegger at ECC er utarbeidet av dyrevernsorganisasjonene, og ikke bransjen selv.

- Dette har ikke vært et sololøp. Begge parter har både gitt og tatt. Men summen er vinn-vinn, mener han.

- Styrker dette omdømmet til merkevaren Solvinge og Norsk Kylling?

- Det tror jeg definitivt. Dette er ikke grønnvasking. Dagens forbrukere er i økende grad engasjerte i hvor maten de kjøper kommer fra, og hvordan den produseres, sier han til Midtpunkt.

 

Kontroll over hele verdikjeden

Veien fram til å bli en snakkis i næringsmiddelverdenen har vært lang. Etter å ha byttet ut om lag 16 millioner kyllinger til en mer saktevoksende kyllingrase i 2018, flyttet Norsk Kylling inn i sitt nye slakteri- og foredlingsanlegg på Orkanger i 2021. Der er det investert cirka to milliarder kroner i et nytt anlegg, som blant annet har ledende løsninger innen dyrevelferd og et helt unikt energikonsept.

- Sammenlignet med det gamle anlegget på Støren reduseres klimagassutslipp fra slakting og prosessering med bortimot 100 prosent, sier Stokbakken.

Virksomheten med 340 ansatte i 2022, omsatte for 1,24 milliarder kroner i 2020.

- For å nå målene i ECC-standarden har det totale fjøsarealet økt med cirka 28 prosent.

Overgangen til ny kyllingtype medfører at vi nå trenger færre kyllinger i året for å produsere samme mengde kjøtt som ved bruk av hurtigvoksende kylling, sier Stokbakken.

Han mener stålkontroll over hele verdikjeden fra egg og rugeri, til slaktekyllingproduksjon og foredling, har vært helt avgjørende for å opprettholde lønnsomheten.

- Vi har jobbet intenst med strukturene i verdikjeden i flere år. Resultatet er langt mindre svinn underveis, en mer effektiv produksjon og et tillitsbasert samarbeid med kyllingbøndene som leverer råvarene til oss. Økonomimodellen vår bidrar til forutsigbarhet og trygghet for bonden. Summen er at vi evner å levere laveste pris til forbruker og beste pris til bonden, avslutter han.


Henter møter...