Gammel bydel tar ny form

I den nordvestlige enden av Ladesletta tårner byggekranene over prosjektene Lilleby og Ladebyhagen som sakte reiser seg fra restene av det gamle tungindustriområdet. Her blir det over 1.500 boliger. I motsatt ende av hovedåren Haakon VIIs gate, flyttet NAV Falkenborg nylig inn i flunkende nytt bygg. Herfra skal de betjene halve Trondheims befolkning.

 Aktiviteten på Lade akkurat nå er formidabel. Bydelen har lenge vært handelssentrum for store deler av Østbyen. Når innbyggertallet øker, ikke minst i årene som kommer, med utvikling av Leangen og Nyhavna som boligområder, aktualiseres sentrumsutvikling av Lade-området i stadig sterkere grad. Hvilke tanker har kommune, byutviklere og næringsliv om hvordan man kan skape en best mulig bydel for alle?

 En liten investering

Varaordfører Ola Lund Renolen (MDG), myser opp mot aprilsola utenfor Ladetorget. På den andre siden av gata begynner fotballbanene å få grønne flekker igjen etter en tøff vinter. Nedover langs byens gamle flystripe, som på 1950-tallet betjente Braathens SAFEs oslorute, skyter nybygg som skal huse nye innbyggere i bydelen opp i været.

Renolen tenker høyt om at kommunen kunne trenge en byarkitekt som kan se de store linjene i byutviklingen vår.

- Kall det gjerne en vaktbikkje. Det er særlig aktuelt når man ser Lade og den rivende transformasjon som bydelen er midt inne i nå.

Tanken om egen byarkitekt har vært luftet i bystyret før. Da ble forslaget nedstemt.

- Hvorfor?

- Vel, det var endel uenighet om hvilken rolle og innflytelse en slik stilling skal ha. Jeg mener likevel at det å koste på oss en byarkitekt som kan veilede utbyggere og kommune, er helt innafor, understreker han og legger til:

- Med tanke på at det er flere hundre tusen kvadratmeter med bygg som skal reises, og som vil stå i mange tiår framover, så er det en forsvinnende liten investering, sier Renolen til Midtpunkt.

- Men en rolle uten reell makt?

- Den skal politikerne, rådmannen og byplankontoret fortsatt ha. Vi har en byantikvar som passer på fortiden – så hvorfor ikke en byarkitekt som ivaretar framtiden? spør varaordføreren. 

Trenger en "vaktbikkje". - Vi har en byantikvar som passer på fortiden, så hvorfor ikke en byarkitekt som ivaretar framtiden? spør varaordfører Ola Lund Renolen (MDG).

Husk historien

- Hva er det verste som kan skje med utviklingen av Lade?

Renolen tenker seg om.

- Det verste som kan skje er at ingenting skjer, smiler han og fortsetter:

- Heldigvis tas det mange store og riktige grep på Lade nå. Det skjer fortetting rundt en hovedåre som er positiv både med tanke på infrastruktur og samspillet mellom næring og boligbygging. Det er klart det vil medføre voksesmerter, men slik vil det alltid være i forbindelse med byutvikling i så stor skala som det vi ser her nå, mener han.

Renolen er imidlertid ikke like begeistret for utformingen av flere av byggene som allerede har kommet på Ladesletta og Leangen.

- Det er jo selvfølgelig ikke slik, men noen ganger får jeg følelsen av at det er samme arkitekt som har tegnet rubbel og bit. Det er ganske uniformt over hele linja.

- Kjedelig, mener du?

- Det er én måte å si det på. Jeg har full forståelse for at utbyggere tenker bunnlinje – det må de gjøre – men er det ikke rom for å tenke litt utenfor boksen også? undrer Reolen som gjerne skulle sett at industri- og næringshistorien på Lade i større grad blir inkorporert i nye byggeprosjekter.

- Hva om man for eksempel hadde tatt vare på en verkstedhall på Lilleby? Gjort den til et samlingspunkt rundt det som kommer til å bli en egen liten bydel med nærmere 5.000 innbyggere når alt er utbygd? Det er bare ett forslag.

- Et forslag som en byarkitekt kunne utformet og presentert for utbyggerne som en mulighet?

- Akkurat. Potensialet er stort, avslutter Renolen.

Mye å ta hensyn til

- Lade er et komplekst område å regulere. Det har endel unike utfordringer sammenlignet med resten av byen.

Det sier byplansjef Ragna Fagerli og planlegger Christina Føllesdal Brown i Trondheim kommune til Midtpunkt

- Hvilke utfordringer da?

- En av de største er nok det gamle avfallsdeponiet i Ladalen, mellom Haakon VIIs gate og jernbanen, og hvordan man skal forholde seg til dette. Bør det åpnes for å etablere boliger her? Hva er helserisikoen? Det er en rekke problemstillinger knyttet til å bygge over deponiet som vi har prøvd å avklare, sier Fagerli.

Gjenfylling av Ladalen, en gammel ravinedal, ble påbegynt under andre verdenskrig. Fram til 1970 var det et kommunalt avfallsdeponi, hovedsakelig for husholdningsavfall.

- Grovt sett har vi kunnskap om avgrensning av fyllingen, samt hvor den er dypest. Men vi vet ikke nøyaktig hva som er i fyllingen. Sannsynligvis er det hovedsakelig husholdningsavfall. Vi vet at det blant annet er deponert sjokolade fra Nidar og en buss i Ladalen, forklarer Brown.

- Lade er også et kulturlandskap av nasjonal verdi med lystgårdene Ringve, Devle og Leangen gård samt Lade Kirke og Lade gård. Disse må det tas hensyn til. Det er mange sammensatte problemstillinger som må avveies mot hverandre, legger Fagerli til.

Ny områdeplan på høring

Forslag til kommunedelplan for Lade og Leangen ble lagt ut på høring høsten 2013.

- I etterkant av høringen har flere av premissene for høringsforslaget endret seg, med den følge at vi har bearbeidet planen. Det har skjedd voldsomt mye på Lade de siste årene. Det har også tatt tid å avklare vilkåret for egengodkjenning fra Statens Vegvesen vedrørende fremkommelighet for kollektivtrafikk, påpeker Brown.

En av Næringsforeningens fanesaker har de siste årene vært å sikre næringslivet tilgang og reserve på relevant areal for vekst og nyetablering.

- Planen åpner for fortetting for plasskrevende varegrupper langs Haakon VIIs gate. Planen åpner også for etablering av kontor, men det er vist mindre interesse for dette av aktørene. Ved Strindheim knutepunkt er det vist større interesse for etablering av kontor. 

Betydelig befolkningsvekst

Det er stor usikkerhet knyttet til boligpotensialet innenfor kommunedelplanens avgrensning da det betinger hvorvidt det etableres boliger i Ladalen, og hvor mange boliger det er mulig å bygge her.

- Det vokser og bygges mye på Lade. Men at Lade kommer til å se en betydelig befolkningsvekst over tid, er helt klart, sier Fagerli.

- Hva med infrastruktur?

- Det kommer til å gå metrobusstrasé gjennom Haakon VIIs gate. Det er avgjørende, påpeker hun.

Nye Lade skole åpner dørene til høsten 2018 med plass til 700 elever. Men er det tilstrekkelig?

- Skolekapasiteten er noe som følges tett av kommunen. Det er vanskelig å anslå hvor mange barnefamilier som vil bosette seg i området. Samtidig er det sannsynlig at bygging av nye leiligheter vil medføre at eldre beboere i området vil velge å flytte fra familieboliger til leilighet, og at det deretter flytter barnefamilier inn i familieboligene, sier Brown.

Fylkeskommunen har planer om en ny videregående skole ved Leangen/Strindheim.

- I tillegg er det avsatt en tomt ved Lilleby til helse- og velferdssenter eller ungdomsskole, avslutter Fagerli.

Større bevissthet. Bylivsutvikler og tidligere City Manager, Eileen Brandsegg, mener deler av utviklingen på Lade de siste årene har vært preget av lite inkluderende bygningsmasse og sterile fasader.

Nei til gentrifisering, ja til byliv

- Det mangler ikke eksempler på områder med gammel industribebyggelse, gjerne nær sentrum, som blir forvandlet til kjedelige og homogene bydeler for mer velstående befolkningsgrupper. Trondheim kommune og Trondheim Havn har vært svært bevisst på dette. Utfordringen blir å opprettholde fokuset de neste 30 årene. Dette gjelder spesielt områdene i og rundt Nyhavna. Det sier bylivsutvikler og tidligere City Manager, Eileen Brandsegg.

Hun mener at deler av utviklingen på Lade de siste årene har vært preget av lite inkluderende bygningsmasse og steile, sterile fasader.

- Det er mye å gå på når det gjelder å få et godt byliv også rundt de store kjøpesentrene på Ladesletta og Leangen. Det handler mye om bevissthet og omtanke. Byggene må ha fasader som ivaretar den menneskelige skalaen med opplevelser i øyehøyde. Mennesket blir lite ved siden av høye bygg hvis ikke fasadene blir tatt ned. Tusenvis av nye beboere kommer til å flytte til bydelen de neste årene, og det er viktig at en legger til rette for godt byliv med gode byrom å være i, sier hun til Midtpunkt.

- Kjedelig byutvikling?

- Helt klart. Vi må ha en mye større bevissthet på at alle bygg i bolig- og sentrumsområder skal gi noe tilbake til omgivelsene, avslutter hun.

Transformasjon. Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, mener det er avgjørende at ny kommunedelplan faktisk blir gjennomførbar.

Ber om en gjennomførbar plan

Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i Næringsforeningen i Trondheimsregionen, understreker at for næringsaktørene er det viktig at man får en plan som legger til rette for videre bymessig utvikling.

- Leangen er i full transformasjon fra lager, logistikk og handel til å bli et område med sentrumsformål. Fremover vil området fortsatt ha stor andel handel, men også bolig, tjenesteyting og kontor – noe som er i tråd med ønsket om å utvikle knutepunktet rundt Leangen stasjon og Bromstadvegen. Det er avgjørende at planen blir gjennomførbar og at den ikke forsinker ønsket utvikling, fastslår Beisvåg.

Næringsforeningen har sammen med mange av aktørene langs Haakon VIIs gate engasjert seg i de trafikale grepene som gjøres.

- Et sentralt punkt?

- Helt klart. Det må sikres god trafikkflyt i området også etter innføring av metrobuss, og systemet bør gi muligheter for at området mellom Haakon VIIs gate og jernbanen kan utvikles etappevis med både bolig og næring, sier Beisvåg, som også er opptatt av at Haakon Magnussons gate må forlenges som parallellgate.

- Den må kobles godt mot Haakon VIIs gate, slik at man får god adkomst til området, avslutter han.

 FAKTA OM LADE:
- Bydel med rundt 6.000 innbyggere.

- Området er midt inne i en overgangsfase fra industri/lager til mer handel, kontor og bolig.

- Større prosjekter de siste årene har vært Lade Arena, planlagt bygging av omlag 1.500 boliger på Lilleby, Nav Falkenborg og Ladesletta helse- og velferdssenter

- En av de planlagte metrobusstraseene vil gå gjennom Haakon VIIs gate.

- Byplankontoret vil snart sende forslag til kommunedelplan for Lade og Leangen ut på høring.

TEKST OG FOTO Jan-Are Hansen