• Oppdrettsanlegg utenfor Frøya. Foto: Shutterstock Oppdrettsanlegg utenfor Frøya. Foto: Shutterstock

Lakseskattens utfordringer

Ny rapport viser at den foreslåtte grunnrenteskatten rammer havbruket hardt. Les rapporten her!

I slutten av september 2022 foreslo Regjeringen å innføre en ekstra grunnrenteskatt på 40 prosent på havbruk i Norge fra 1. januar 2023. Det betyr at skatten på landets største primærnæring tredobles fra 22 til 62 prosent, etter at selskapsskattesatsen generelt i løpet av noen år er redusert fra 28 til 22 prosent av hensyn til norske bedrifters konkurranseevne.

Skatteøkningen vil primært omfatte de bedriftene på kysten som produserer laks og ørret. Disse bedriftene er de viktigste bestillerne av varer og tjenester fra en lang rekke tilstøtende bedrifter som leverer varer og tjenester til havbruket.

Investeringer stanset
Det er hittil varslet at havbruksrelaterte investeringer på over 35 milliarder kroner er stilt i bero eller kansellert etter at forslaget ble fremlagt.

Ettersom forslaget i første rekke vil påvirke næringsklyngene regionalt og lokalt i Norge, er det av særlig interesse å belyse konsekvensene av en slik skatt for kystregionene. Næringslivet i Osloregionen vil i mindre grad merke konsekvensene, fordi havbruk utgjør en liten andel av verdiskapingen i hovedstaden.

Åtte store regionale næringsforeninger og fire næringsallianser som omfatter en rekke mindre foreninger, samt åtte regionale sparebanker fra Rogaland til Troms/Finnmark engasjerte i oktober en gruppe studenter ved NTNU og NHH til å kartlegge lakseskattens mulige konsekvenser for investeringer, verdiskaping og arbeidsplasser, særlig i distriktene. Rapporten er utarbeidet på selvstendig grunnlag av studentenes egne konsulentselskaper Junior Consulting og NHHS Consulting.

 

Klikk på lenken for å lese hele rapporten som ble publisert mandag 7. november

 

Noen hovedfunn i rapporten forteller at

Skatten påvirker langt flere havbruksbedrifter enn skissert
MTB reflekterer ikke faktisk produksjon, i tillegg er reell oppnådd salgspris er lavere enn
normpris basert på NASDAQ. Som en følge av dette vil grunnrenteskatten med dagens forslag
slå inn ved rundt 1830 MTB, langt under regjeringens forespeilede nivå ved 4000-5000 MTB.
Dette gjør at ca. 63% av alle havbruksbedrifter vil betale grunnrenteskatt, ikke ca. 30% som
indikert i regjeringens høringsnotat.

Normpris svekker kontraktsmarkedet og fører til volatile innkjøpspriser
Kontraktsmarkedet på laks har falt til et nær null-nivå. Oppdrettere må nå løpende betale
grunnrenteskatt på normpris, uavhengig av kontraktsprisen. Dersom lakseprisen øker kan det
innebære at en oppdretter sitter igjen med en skatteregning som øker, mens avtalt pris
ovenfor kunde ligger fast. Sikkerheten kontraktene utgjør faller bort og usikkerheten øker.

Normpris øker effektiv beskatning og risiko
Skatteforslaget tar ikke høyde for forskjeller mellom normpris og faktisk pris. Tar man
utgangspunkt i den historiske forskjellen mellom prisene på NASDAQ og faktisk salgspris vil
det totale skattetrykket for mellomstore selskap ende på rundt 70%.

Prosjekter for omtrent 35 mrd. NOK er stanset eller satt på pause
Frafallet av prosjekter har store ringvirkninger hos leverandører og tredjeparter. Konkret vil
en stans eller utsetting bety at færre miljø- og biologi-prosjekter iverksettes, mindre forskning
og utvikling og lavere verdiskapning langs kysten. Stans eller utsettelse av investeringer og
industriprosjekter gjør også at Norge utsettes for økt konkurranserisiko dersom
usikkerheten drar ut i tid.

Den nye skatten henter et langt større proveny enn skissert av regjeringen
Regjeringen har indikert at skatten vil medføre et årlig proveny på omtrent 3,8 mrd. NOK,
men lite tyder på at dette stemmer. Nærmere beregninger viser at sannsynlig proveny vil
ligge på rundt 10 mrd. NOK årlig. Skattetrykket på næringen blir langt høyere enn skissert. Det
er ikke åpenbart at den foreslåtte skattesatsen på 40% er riktig nivå.

Overskuddet fra havbruk reinvesteres langs kysten og en redusert
kontantstrøm vil påvirke denne verdiskapingen negativt
Havbruksnæringen står for store deler av verdiskapningskapitalen langs kysten.
Havbruksselskapenes fremtidige kontantstrømmer etter skatt halveres, dette
medfører betydelige investeringskutt i hele den industrielle og finansielle verdikjeden. Dette
vil i særlig grad ramme bedriftene i distriktene og regionene utenfor Oslo. Videre betyr det
redusert støtte til lokale samfunnsprosjekter og risikokapital til lokale vekstbedrifter.

Ringvirkningene påvirker også det offentlige Norge negativt.
Grunnrenteskatt kan bli et nullsumspill
Tapte inntekter fra konsesjonssalg, tapte børsverdier for SPN og lavere proveny fra
formuesskatt gjør at Norge taper betydelige summer på kort sikt. Det neste året tyder mye på
at dette blir et nullsumspill, i verste fall netto negativt. På lang sikt er det også uklart om
provenyet fra skatten i tilstrekkelig grad veier opp for tapte inntekter som følge av negative
ringvirkninger.

Tilliten til norske investeringer er svekket
Økt politisk risiko gjør norskeinvesteringer mindre attraktive. Investorer innen og utenfor
grensene signaliserer en forflytning av kapitalen til andre markeder og en generell
investeringsnedgang med økte risikopåslag ved investeringer i Norge.