Nå kan virksomheter rekonstrueres – er dette aktuelt for din bedrift?

Torsdag 4. juni kan du delta på webinaret "Jusfrokost: Juridiske muligheter for å avhjelpe økonomiske problemer som følge av covid-19" der advokat Line Svinndal Lorentsen vil fortelle mer om rekonskruksjonsloven.
Klikk her for mer informasjon om webinaret og påmelding.


Hva er rekonstruksjon?
Rekonstruksjonsloven erstatter konkurslovens regler om gjeldsforhandling. Det er nå tale om "rekonstruksjon" og "rekonstruksjonsforhandlinger", nettopp for å understreke at virksomheten og måten den drives på, må omlegges. Sanering av gjeld er med andre ord kun en del av rekonstruksjonen.

Rekonstruksjonsloven skal sikre effektive forhandlinger, ved å innføre flere virkemidler enn konkurslovens regler om gjeldsforhandlinger og andre stemmerettsregler. Rekonstruksjonsloven vil kunne bidra til at forhandlingene kan komme i gang på et tidligere tidspunkt enn før. Dette vil igjen kunne hindre konkurs, herunder at arbeidsplasser og verdier går tapt, i de virksomhetene som kan være lønnsomme hvis de restruktureres på en fornuftig måte.

Det vurderes egne regler for små bedrifter, og loven inneholder derfor en forskriftshjemmel for dette. Det antas at reglene vil legge opp til en raskere og smidigere forhandling for disse bedriftene, og at slike regler vil komme innen kort tid.

Når er det aktuelt med rekonstruksjon av virksomheten?
Begjæring om rekonstruksjonsforhandling, er aktuelt for en virksomhet/skyldner som enten "har eller i overskuelig fremtid vil få alvorlige økonomiske problemer". Det betyr at rekonstruksjonsforhandling nå kan åpnes mens skyldneren fortsatt har noen likvide midler igjen. Dersom skyldneren enten er illikvid (ikke kan betale sine forpliktelser etter hvert som de forfaller) eller insuffisient (har mer gjeld enn eiendeler), så vil skyldneren alltid være i "alvorlige økonomiske problemer", og rekonstruksjonsforhandling kan åpnes.

En begjæring om rekonstruksjonsforhandling kan fremsettes til tingretten av skyldneren selv. Begjæringen skal være skriftlig og inneholde bl.a. en redegjørelse for de økonomiske problemene, hvordan rekonstruksjonen skal gjennomføres og finansieres, en skisse over hvordan gjelden er tenkt ordnet og kontakten med kreditorene om dette. Dersom virksomheten er tenkt drevet under rekonstruksjonsfasen, bør det fremlegges en plan for dette allerede på dette tidspunktet.

En kreditor kan også begjære rekonstruksjonsforhandling, men adgangen til dette er strengere enn for en skyldner, da kreditoren må sannsynliggjøre at skylderen er illikvid.

Når tingretten har åpnet rekonstruksjonsforhandling, skal den straks oppnevne en rekonstruktør og et kreditorutvalg. Rekonstruktøren skal være en advokat med erfaring fra insolvensbehandling. Tingretten kan bestemme at den som ber om rekonstruksjon, skal innbetale et passende forskudd til dekning av omkostninger til rekonstruksjonsforhandlinger. Forskuddet vil antakelig tilpasses virksomhetens størrelse og kompleksitet, og til forventet arbeid som må til før et forslag kan sendes ut til kreditorene.

Hva kan et forslag om rekonstruksjon gå ut på?
Et forslag om rekonstruksjon kan enten gå ut på frivillig rekonstruksjon eller tvangsakkord.

Ved frivillig rekonstruksjon er det ikke et krav om at kreditorene skal likebehandles, men samtlige kreditorer må være enige i forslaget. Forslaget anses vedtatt når svarfristen er utløpt uten at noen har stemt nei, forutsatt at kreditorer som til sammen utgjør minst 75 % av kravene som omfattes av forslaget har stemt for.

Ved tvangsakkord må forslaget knytte seg opp mot en eller flere komponenter, slik som betalingsutsettelse, gjeldsreduksjon, konvertering av gjeld til egenkapital, overdragelse av hele/deler av virksomheten til ny eier og slik at eksisterende virksomhet enten fortsetter eller avvikles. Tvangsakkord vedtas av et flertall, det vil si av mer enn halvparten av alle kjente fordringer som har stemmerett. Et flertall av de stemmeberettigede fordringene må aktivt ha stemt for forslaget.

Hva er virkningen av en rekonstruksjonsforhandling?
Skyldner beholder rådigheten over virksomheten. Rekonstruktøren har et bistands- og tilsynsansvar.

Skyldner kan ikke oppta ny gjeld, pantsette eller realisere eiendom eller verdier av vesentlig betydning og leie bort fast eiendom i virksomheten uten rekonstruksjonsutvalgets tillatelse. Under rekonstruksjonsforhandling er det begrensninger både i adgangen til å ta utlegg og gjennomføre tvangsdekning i skyldnerens midler og til å åpne konkurs.

Hvilke andre virkemidler gir rekonstruksjonsloven?
Ved tvangsakkord er det ikke lenger krav om minimumsutdeling/dividende. Retten kan imidlertid nekte å stadfeste et rekonstruksjonsforslag med tvangsakkord dersom det vil virke støtende å stadfeste det, eller retten mener forslaget ikke er rimelig og rettferdig overfor kreditorene. Også rekonstruktøren, kreditorer og kreditorutvalget kan fremme innsigelser mot stadfestelse, typisk ved illojalitet fra skyldnerens side eller at rekonstruksjonsforslaget ikke stemmer med kreditorenes interesse.

En rekonstruksjon kan også nå innebære omgjøring av gjeld til aksjekapital. Etter rekonstruksjonsloven kan gjeldskonvertering nå vedtas med simpelt flertall i generalforsamling.

Rekonstruksjonsloven gir også hjemmel til å gjøre et midlertidig unntak fra fortrinnsretten for skatte- og avgiftskrav.

Hvordan kan rekonstruksjonsforhandlingen finansieres?
Rekonstruksjonsloven åpner for at det kan etableres pantesikkerhet for lån til drift av virksomheten i rekonstruksjonsperioden og finansiering av rekonstruksjonsforhandlingen. Finansieringen kan tilbys pantsikkerhet i driftstilbehør, varelager og utestående fordringer med såkalt "superprioritet". Det vil si at lånet vil kunne sikres med fortrinnsrett foran andre pantheftelser dersom øvrige panthavere ikke i vesentlig grad blir skadelidende og rekonstruktøren godkjenner det. Den som yter slik finansiering har dessuten lovbestemt pant for sitt lån i ethvert fomruesgode som skyldneren har pantsatt.

Hvordan skal virksomhetens løpende kontrakter håndteres?
Rekonstruksjonsloven begrenser adgangen til å heve avtaler som følge av betalingsmislighold. Heving av avtale under en måned før fristdagen ved en rekonstruksjon vil som hovedregel ikke være bindende for skyldneren.

Gjennom en rekonstruksjonsprosess kan imidlertid skyldneren kvitte seg med ugunstige avtaler. Dekningsloven gir skyldneren grunnlag for å si opp en avtale med sedvanemessig varsel, eller dersom slik sedvane ikke foreligger, med tre måneders varsel. Oppsigelsesadgangen er ubetinget og trenger ingen begrunnelse. Bestemmelsen kan benyttes enten avtalen er ugunstig etter sitt innhold, eller dersom skyldneren trenger å rydde bort avtaler for å nedskalere virksomheten mv.

Kontraktsmotparten vil etter en slik oppsigelse kunne ha et erstatningskrav mot skyldneren, som da får status som dividendefordring.

Valg av rekonstruksjonsløsninger ­­- hvilke konsekvenser vil rekonstruksjonen ha for den videre driften?
Dette spørsmålet må skyldneren stille seg ved utarbeidelse av rekonstruksjonsbegjæring, både når det gjelder ytterligere låneopptak og restrukturering av selskapets gjeld. En må også vurdere konsekvensene ved endret aksjonærstruktur og utvanning av eksisterende aksjonærer som vil følge av gjeldskonvertering, blant annet ved at maktbalansen i selskapet vil kunne endres. Videre må det vurderes om man har til hensikt å avvikle hele eller deler av virksomheten, og hvordan dette påvirker den videre driften.

Et generelt tips ved begjæring om rekonstruksjon, er at ledelsen i virksomheten har et klart og realistisk mål med en rekonstruksjon, og at dette gjenspeiles i en rekonstruksjonsplan – en plan som etter vår vurdering bør være utarbeidet før rekonstruksjon begjæres.