• Presentasjon av Teknologihovedstaden, 1986. Målet med brosjyren var å trekke forskningsmiljø og forskningsbasert næringsliv til Trondheim. Presentasjon av Teknologihovedstaden, 1986. Målet med brosjyren var å trekke forskningsmiljø og forskningsbasert næringsliv til Trondheim.

Teknologihovedstadens far

Trondheim var i dyp krise. Så fikk ordfører Per Berge en lys idé.

- Jeg ble tatt litt på senga da du ringte og spurte om Teknologihovedstaden, sier Per Berge.

Høy og rak, med fast neve og et varmt smil takker gammelordføreren fra Arbeiderpartiet for invitasjonen til en kaffeprat med Midtpunkt om hvordan begrepet som i dag er dagligtale og en «merkevare» for Trondheim egentlig ble til.

Vanskelige tider

Allerede før Per Berge tiltrådte som ordfører på nyåret i 1985, sendte han ut invitasjon til næringslivet til idédugnad.

- Vi hadde en forferdelig vond periode bak oss med nedleggelser, utflytting og utflagging av arbeidsplasser. Gjennom dette kom det mange tanker. Den første var at kommunen trengte hjelp til å tenke nytt. Med uvurderlig støtte fra næringsavdelingen i kommunen ved Bjørn Moe og rådmann Axel Buch ble 75 bedrifter invitert til idédugnad. Det kom over 100! Det var en fantastisk opplevelse, en start som var unik. Næringslivet var veldig positivt overrasket over initiativet, forteller Per Berge engasjert.  

Idédugnaden ble fulgt opp med en ny samling i juni samme år, som trakk enda flere mennesker med tanker om byens utvikling.

- Vi stilte oss spørsmålet: hva skal vi bruke som utgangspunkt for å sette Trondheim i sentrum?

Bakgrunn fra NTH

Berge har nær sagt vokst opp i forskningsmiljøet på Gløshaugen og jobbet der i hele sin yrkeskarriere, utenom årene han var politiker.

- Mitt utgangspunkt var universitetet, der jeg var tilsatt som ufaglært kjemiingeniør før politikken. Jeg satt som formann i landsforeningen for universiteter og høgskoler og fikk veldig godt innblikk i de andre akademiske miljøene. Jeg ble jo nærmest sjokkert når jeg så hvor lite utadvendte miljøene var. Jeg så det ikke selv da jeg jobbet der, men det fremsto klarere utenfra. Jeg så at ingen kunne måle seg med Trondheim, så jeg tenkte: Teknologihovedstaden.

Derfra gikk det slag i slag. Resten av Norge skulle snart introduseres for Teknologihovedstaden. Målet var å få flere norske og utenlandske bedrifter til å etablere seg i Trondheim. Med ordfører, SINTEF med den aktive direktør Johannes Moe i spissen, NTH og lokalt næringsliv med på laget gikk turen til hovedstaden med informasjonsbrosjyre og presentasjoner på UiO, i Ingeniørenes Hus og på Reiselivsmessen med studentkoret Pirum. 100 mål regulert næringsareal på Heimdal/Rosten kalt Teknologiparken og lovnad om å gjøre alt i kommunens makt for å legge til rette for industrien, var blant lokkemidlene i sjarmoffensiven i april 1986.

- Den turen var et eventyr. Det ble skikkelig aksept for innholdet i planen om Teknologihovedstaden, uten motforestillinger, sier Berge i dag.

Omdømme for treghet

Berge forteller at han inviterte seg selv til møte med oljeselskapet Conoco i Aberdeen i juni samme år for å fortelle om mulighetene i Trondheim. Der støtte han på delegasjoner fra Stavanger og Bergen som lurte på hva i all verden Trondheim hadde der å gjøre.

- Det skulle bare mangle, sa jeg – vi har jo landets beste teknologimiljø!

- Det sjokkerte meg at reaksjonene utenfra var: er Trondheim virkelig interessert i oljebasert forskning?

Berge fikk god kontakt med den tidligere Statoil-sjefen Arve Johnsen først på 1980-tallet.

- Han sa at han likte kommunens arbeid, men problemet til Trondheim var jo tregheten. Toget gikk mens vi satt på perrongen – noe ikke minst avistegnerne fikk en takknemlig jobb med å illustrere, humrer Berge, som har med et knippe skarpe karikaturtegninger til møtet med Midtpunkt.

Teknostallen ble født

- Trøndelagsbenken var virkelig gode medspillere i å snakke om teknologihovedstaden Trondheim, som stadig oftere ble omtalt uten anførselstegn i pressen. Det var et gjennombrudd at Stortinget så fort tok begrepet til seg og i bruk.

Teknologiparken på sørsida av byen ble det imidlertid ingenting av. En viktig årsak var at Statoil ville legge sitt planlagte forskningssenter ved sjøen, ikke på Heimdal, og kunnskapsbedriftene ville enda tettere på NTH og SINTEF.

Det tok tid før man så effekten av anstrengelsene. Adressa skrev om «Trondheim, byen som aldri lykkes». Men kanskje det lureste grepet kommunen foretok etterpå var utviklingen av Teknobrønnen og Teknostallen i den gamle trikkestallen på Dalsenget.

- Der etablerte vi aksjeselskapet for etablering av nye virksomheter, ASEV, som ble kalt en kuvøse for nyetablerte bedrifter. Her kom det inn 50-60 oppstartsbedrifter og noen fantastiske forskere som etter hvert ble svært sentrale, forteller Berge.

Etter at Berge var ferdig som ordfører ble han plassert nettopp i Teknostallen i ny jobb som samfunnskontakt for universitetet. Blant oppgavene var sammenslåingen til NTNU og planleggingen av Realfagsbygget, med særlig ansvar for kontakten mot Stortinget.

- Samtidig fikk jeg oppleve den ukuelige energien og de som lykkes av gründerne i Teknostallen – det var utrolig givende og spennende.

Moser-miljøet flaggskipet

- Hva tenker du om Trondheim som teknologihovedstad anno 2019?

- Det har skjedd store endringer siden den gang. I dag kan man nesten si at det er Trøndelag som er teknologihovedstaden. Det er helt fantastisk med St. Olavs Hospital og Kavli-instituttet, som jeg mener er flaggskipet i dag. Se på den tverrfaglige forskningen som skjer mellom helsefagene og teknologifagene! sier han entusiastisk.

Per Berge sluttet på NTNU ved pensjonsalder, 67 år gammel. Politikken gikk han helt ut av da han overlot klubba til Marvin Wiseth i 1990, etter fem år som ordfører.

- Savner du politikken?

- Nei. Overhodet ikke. Jeg har aldri vært interessert i politikk. Jeg hadde heller aldri vært politisk aktiv før i 1973, da jeg ble forespurt om å stå på lista til Arbeiderpartiet.

Han fikk tilbud om nyvalg, men takket nei.

- Jeg er ingen politiker, men har i hele mitt liv vært pragmatiker og innstilt på å finne løsninger, forklarer Berge, som sier at han samarbeidet godt med både politikere fra andre partier.

- Det var ei spennende tid, og det skjedde utrolig mye. Jeg husker det var artig med duell mot Marvin Wiseth i valgkampen i 1987. Jeg vil si vi hadde et veldig godt samarbeid. Men det var ofte vanskelige forhandlinger, for det var dårlige økonomiske tider. Men vi nøt gjensidig tillit, hadde gode samtaler og var løsningsorienterte, husker Berge.

- Men det var jo et helt annet klima for samarbeid den gangen. Jeg kunne ikke tenke meg å engasjere meg politisk i dag, slik det politiske miljøet har utviklet seg. Når jeg er ferdig med noe, så legger jeg det helt bak meg, fastslår Berge nøkternt.

Møter som satte spor

- Hva husker du som mest positivt fra din ordførergjerning mellom 1985 til 1990?

- Alle de interessante menneskemøtene, og besøkene av store personligheter som Kong Olav, Pave Johannes Paul II, Desmond Tutu og Dalai Lama. Ikke minst Elie Wiesel, som har gjort aller mest inntrykk på meg av alle jeg har vært så heldig å møte. Wiesels utsagn om at det verste ordet han kunne møte var likegyldighet, har satt spor. Når folk ikke bryr seg, da er det noe feil med samfunnet. Besøket hans sitter faktisk fortsatt i kroppen – det var sterkt, sier Berge.

- En annen sak jeg er glad for fra da jeg var varaordfører, er at rivingen av Bakklandet ble stanset. Når jeg ser hva Bakklandet er i dag er jeg utrolig stolt, men det var takket være en sterk og aktiv velforening at bydelen ble berget og veiplanene stoppet. En av de utrolig flotte kvalitetene Trondheim har å by på er nettopp Bakklandet.

- Hva husker du som negativt?

- Vi fikk mye kritikk fordi vi ikke hadde godt nok utstillingsareal i Trondheim. Det var en dramatisk avstemning i bystyret om utbygging av Nidarøhallen, der det var stemmelikhet. En representant fra KrF måtte forlate møtet, men fikk ikke vara i sitt sted. Dermed ble min dobbeltstemme avgjørende. Så det var drama der vi sto i fare for å miste fiskerimessene til Bergen. Så var det konserthuset og debatt rundt lokalisering og bygging. Vi fikk til slutt realisert Olavshallen i min tid, og det er jeg glad for.

- Nidarøhallen har vært heftig debattert de siste årene. Hva tenker du om den saken?

- La meg si det sånn at jeg er glad jeg ikke har vært borti Trondheim Spektrum i denne runden, sier Berge kort.

Bypatriot på to hjul

Til 1932-modell å være, står det beundringsverdig bra til med både engasjementet og helsa. En av hemmelighetene er kanskje at Per Berge sykler ofte og langt.

- Jeg fikk off road-sykkel av sønnene på 80-årsdagen, og en ny, lettere variant til 85-årsdagen.

- Har du kastet deg på el-sykkelbølgen?

- Nei, det vil jeg ikke ha. Jeg liker å trø sjøl. Jeg sykler mest rundt i byen og ser på utviklingen. Det blir noen mil, for jeg koser meg når jeg kan trille rundt og se på alt som skjer. Jeg synes det har blitt helt fantastisk på Ranheim. Men det er litt skremmende det som skjer på Lade.

- Hva tenker du på?

- Det vil være en tragedie for Trondheim hvis de finner på å rive skolebygget på Ladehammeren for å sette opp fem svære blokker. Området må skjermes. Dette opptar meg veldig for tiden. Få inn kultur og spisesteder – det unike bygningskomplekset kan brukes til mye. Man må heller aldri finne på å rasere og ødelegge Høyskoleparken, sier gammelordføreren, som gjerne ser at NTNU kommer enda nærmere byen.

Han skal nok følge nøye med både på Lade og rundt Gløshaugen når en ny sykkelsesong står for døren. Målet er å tråkke 3-5 mil to ganger i uka. Sønnene har lagt inn Strava-appen på mobilen, som måler når han sykler og går tur. Over 200 mil på sykkelsetet ble det i fjor.

- Jeg ble litt sjokkert over at det var såpass mye, avslutter Berge hjertelig.

Av Kenneth Stoltz

 

Les hele temasaken om Teknologihovedstaden i siste nummer av Midtpunkt