• Arve Pettersen, Instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen. Arve Pettersen, Instituttleder ved NTNU Handelshøyskolen.

Trøndere som tenker stort

- Vi har ikke så mange børsnoterte bedrifter i Trøndelag. Men er det en ting vi er supergode på her i regionen, så er det å utvikle bra kjedekonsepter!

- Vi har ikke så mange børsnoterte bedrifter i Trøndelag. Men er det en ting vi er supergode på her i regionen, så er det å utvikle bra kjedekonsepter!

Utsagnet falt på ett av Næringsforeningens mange seminarer tidligere i år, fra en vel bevandret kar i byens næringsliv. Og det fikk Midtpunkt-redaksjonen til å la tankene sveve i fugleperspektiv over Tiller, Lade, Tunga, Midtbyen. Vi krysset til og med bygrensa for større vidsyn. Ned på bakkenivå igjen, og inn på City Syd. Mange kjente merkenavn lyser mot oss. Jo, kanskje vi har en sak her?

Trøndersk eierskap

Narvesen er den første butikken vi møter. Landsomfattende kjede: ja. Trøndersk eid? Definitivt. Men selv med tilknytning til Reitangruppen, så faller gode, gamle Narvesen utenom temaet vi har satt oss fore å undersøke, nemlig kjedekonsepter med utspring fra Trøndelag. Så da går vi videre til klesbutikken Kleins dukker opp på høyre side. Det 114-årige familieselskapet har en rekke butikker under ulike navn. Men kan det kalles en kjede? Vi passerer Black & White, Egon, Jordbærpikene, Sabrura. Kjøper en enkel kopp kaffe på Rosenborg Bakeri. Leser på mobilen at dette er ett av 13 utsalg i byen. Blir overrasket over at det er såpass mange – og lettere forfjamset over at dampen har gått ut av bakerinavnet. Men kan det kalles en kjede, da?

Standarder og merkenavn

Litteraturen sier at kjedekonsepter ofte bygger på gjenkjennelig arkitektur og likt interiørkonsept, likhet i vare- og produktutvalg, felles profilering, markedsføring og kampanjer. Standardisering i rutiner og prosedyrer er vanlig, det samme er felles IT-systemer, felles innkjøp og andre elementer som gir stordriftsfordeler. Kjeder kan man finne innen alle bransjer og forretningsområder. Eierstrukturene kan variere. Men fremfor alt er merkevaren eller brandet viktig.

Noen av de største selskapene i verden er kjeder, som McDonalds og Wal-Mart. 

Et definisjonsspørsmål

Men hva er ikke en kjede? Er SpareBank1 SMN en kjede med sine filialer? Er Rosenborg Bakeri en kjede med sine utsalg? Kan Super Hero Burger kalles en kjede med sine to burgersjapper i Trondheim og én i Berlin? Vi må konsultere ekspertisen.

- Den viktigste forskjellen mellom kjede og filial, som du nevner, er eierstruktur eller eierkonsept. Det vil litt enkelt sagt si at vi må skille mellom heleide selskaper, og da får vi altså filialer, eller i andre enden franchise, hvor man tillater å benytte et forretningskonsept mot en gjenytelse. Rosenborg Bakeri har filialforetak, med "få" utsalgssteder, relativt sett, forklarer instituttleder Arve Pettersen ved NTNU Handelshøyskolen.

 Han fortsetter: 

- I en filial er det slik at eieren står for all utvikling av bedriften, og at den er underlagt styring fra morselskapet. Eieren har altså full kontroll. Tenk deg for eksempel at SpareBank 1 SMN skulle etablere et kontor på Røros. Det ville være en filial, hvor hovedkontoret hadde bestemt alt; hvem som skulle ansettes, hvordan lokalene skulle se ut og så videre.

I moderne forretningsdrift er det slik at man selger konsepter og lar andre ta risikoen, også kalt franchising, sier Pettersen.

- REMA 1000 er et godt eksempel på dette. Odd Reitan lar frittstående kjøpmenn benytte merkenavn og forretningskonsept mot en franchiseavgift. Dette kalles ofte en kjede. Kjeder er derfor sterkt knyttet opp mot eierstruktur.

La oss ta Super Hero Burger som et annet eksempel. Om de vil ekspandere, hvilket de har gitt uttrykk for i media, har de flere muligheter.

- De kan etablere eget selskap på Heimdal eller i London, en filial, og dermed ta risiko i eget selskap. Eller de kan franchise konseptet til noen. Dette gir nesten null risiko økonomisk, og moderat til høy risiko når det gjelder merkenavn. Et tredje alternativ er å gå inn med felles eierskap, noe som ofte innebærer moderat til høy risiko både økonomisk og med hensyn til merkenavn, forteller Pettersen.

Sterkere sammen

Noen kjeder er basert på frivillig tilslutning ut fra tanken om at man er bedre rustet forretningsmessig ved å stå sammen og danne et sterkere fellesskap i større organisasjoner.

Nordbohus, Riis Bilglass, Bygger’n er eksempler på medlemskjeder, der det også er innslag av avdelinger som er heleid av det sentrale leddet. Et annet eksempel er Falkanger Sko, som med 16 avdelinger selv inngår i Skandinavias største skokjede Eurosko med over 300 butikker i Skandinavia. Styreleder og nest største eier i Eurosko er Thor Arne Falkanger, med knapt 6 prosent av aksjene i skogiganten.

Fra filialforetak til kjedeforetak

Forskningen er ikke entydig om hvilke kjedekonsepter og modeller som har størst sjanse til å lykkes. Men skal man skalere opp forretningen fra mellomstor til veldig stor, ser det ut til at mange går fra filialforetak til franchisevarianter.

I Trøndelag finner vi alt fra små, offensive restaurant- og fast food-konsepter som satser på gradvis forgreining, til den ubestridte vinner av trøndersk kjedemesterskap, Reitangruppen. Som den første i Norge til å innføre franchise-modellen i dagligvarebransjen, etter inspirasjon fra USA, bygget Odd Reitan opp REMA 1000. I dag har dagligvarekjeden over 600 butikker. Økonomiske muskler og ståltro på franchise og egen filosofi har også ført til oppkjøp av en rekke andre kjedekonsepter gjennom Reitan Convenience i Norden og Baltikum.

- Det hevdes at trøndere er gode til å skape kjedekonsepter. Selvskryt eller realitet?

- Om trøndere er gode til å skape kjedekonsepter har jeg ingen forutsetning til å uttale meg om, men det eksisterer jo supre eksempler på at det er tilfelle – først og fremst REMA 1000. Med unntak av Reitan er vel ikke trøndere særlig bedre på å utvikle kjeder eller franchise enn andre. Men det er selvsagt en fryd å følge med på initiativ som gjøres, og det skjer mye spennende i trøndersk næringsliv. Uansett om man kaller det filial eller franchise, er det udekkede behov i markedet som skal tilfredsstilles. Og til syvende og sist er det suksess som teller, avslutter instituttleder Arve Pettersen fra NTNU Handelshøyskolen.

 

Fakta: 

  • Bygger’n
  • Norgeshus
  • Nordbohus
  • Rema 1000
  • Bunnpris
  • Kleins
  • Name It
  • Companys
  • Retro
  • Livid Jeans
  • Falkanger Sko
  • BAG
  • Big Bite
  • Egon
  • Jordbærpikene
  • Sabrura
  • Superhero Burger
  • Dromedar kaffebar
  • Location
  • Graffi
  • Melt
  • Rosenborg Bakeri
  • Eplehuset
  • Nardo bil
  • H2
  • 3T
  • Riis Bilglass
  • Kremmerhuset
  • Travelnet Reisevarehuset
  • Black & White

 

Av Kenneth Stoltz