Meny
 
 
  • Ekspert på omdømme. Peggy Simcic Brønn er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur,Handelshøyskolen BI, samt Leder ved Senter for virksomhetskommunikasjon samme sted. Ekspert på omdømme. Peggy Simcic Brønn er professor ved Institutt for kommunikasjon og kultur,Handelshøyskolen BI, samt Leder ved Senter for virksomhetskommunikasjon samme sted.

Trondheim må levere

- Å være en teknologihovedstad på internasjonalt nivå krever voldsomme ressurser og kontinuerlig utvikling, sier omdømmeekspert og BI-professor Peggy Simcic Brønn.

- Hva tenker du om begrepet Teknologihovedstaden? Floskel eller kommunikasjonsfaglig genistrek?

 - I prinsippet tenker jeg at beskrivelsen passer Trondheim. Dette skyldes primært NTNU. Det er helt klart Norges ledende institusjon innen teknologi. Når det er sagt – begrepet ‘center of technology’ er mye brukt rundt om i verden. I august 2017 trykket eksempelvis Fortune Magazine en artikkel om de 25 fremste high tech-byene globalt (Stockholm og København er på listen, men ingen norske byer, red.anm.). Ideen er å vurdere hvilke byer som rangerer øverst i verden når det gjelder å være sentra for teknologi – det er målestokken, for å si det slik.

Og Trondheim er lite. Å være en teknologihovedstad innebærer at man tar på seg en tung byrde med krav om kontinuerlig utvikling, innovasjon, måloppnåelse. Det krever voldsomme ressurser dersom Norge og Trondheim skal kunne komme opp på samme internasjonale toppnivå. Det betyr ikke at ikke Trondheim fortjener sin status eller at byen ikke er i stand til å ivareta status quo landets teknologihovedstad. Det betyr simpelthen at dersom du bygger opp forventninger, så må du levere.

 Byens merkevare er sterk

- Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme og reelle posisjon som Teknologihovedstaden?

 - Jeg har vel egentlig svart på Trondheims posisjon som teknologihovedstad. Du snakker imidlertid om image.

Har Trondheim et image som hovedsete for teknologi i landet? Med image mener jeg det umiddelbare inntrykket omgivelsene har av organisasjonen, noe som i sin tur danner grunnlag for omdømmet. Med omdømme mener jeg holdninger individer har til en organisasjon, som er bygget over tid. Hvis du spør folk hvilke assosiasjoner de har til Trondheim som et senter for utdanning, for eksempel, hva sier de? Jeg tror det er trygt å fastslå at folk oppfatter Trondheim som et senter for teknologisk utvikling. Dette er byens merkevare, så å si. Spørsmålet om omdømme har mer å gjøre med om folk føler at de liker det faktum at Trondheim har dette imaget og at det forvaltes på en god måte. Følelsesmessige aspekter veier tungt når man ser hva som har appell hos folk.

 - Hva mener du Trondheim må gjøre for å videreutvikle sin posisjon?

 - I dette tilfellet synes jeg Trondheim bør holde kursen, med ett øye på konkurrentene og samtidig ett veldig våkent øye på å holde på en høy grad av kompetanse og forskningskvalitet – internasjonalt. Investér i å bygge et image som støttes av et fremragende omdømme. Jeg sier alltid at folk har et bilde av en organisasjon som de har i hodene sine, som de har fått fra å høre om organisasjonen, sett på reklamene deres eller andre former for kommunikasjon. Men folks holdning til en organisasjon bygges over tid når de faktisk interagerer med organisasjonen – eller byen, i ditt tilfelle. Møter organisasjonen folks forventninger over tid?

 - Er det mulig å anslå hvilken verdi – kulturelt, økonomisk, omdømmemessig – det har for en by som Trondheim at man så tydelig tar eierskap til begrepet Teknologihovedstaden?

 - Det er en veldig bra merkevare å bygge videre på. Det er på ingen måte et originalt grep, men det kan tiltrekke seg studenter og andre folk, forskere, investeringer og bidra til vekst.

 

Arne Krokan

Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
Professor II i digital økonomi og markedsføring Høyskolen Kristiania

- Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme og reelle posisjon som Teknologihovedstaden?

- Trondheim har i alle fall en sentral posisjon i utviklingen av ny teknologi i dette landet. Med røtter i gamle NTH, med etableringen av Norsk Teknisk VitenskapsAkademi på 1950-tallet, SINTEF og en lang rekke suksessrike teknologiselskaper er det klart at Trondheim har mye å by på. Men om man teller opp teknologiselskaper, teknologiutdanninger, startup-miljøer, interesseorganisasjoner knyttet til teknologi, som IKT-Norge, Tekna og så videre, er det vel tallmessig mer av det meste i Oslo-regionen. Det viktigste er imidlertid ikke hvordan landskapet er, men hvordan folk tror det er når det kommer til omdømme og hvordan noe oppfattes. Så svaret på spørsmålet er et tja…

- Hva må Trondheim gjøre for å videreutvikle posisjonen?

- For å videreutvikle forestillingen om teknologihovedstaden handler det ikke bare om å utvikle teknologi, produsere teknologi og iscenesette bruk av teknologi, slik som med de elektriske selvkjørende båtene, men også om å arbeide med omdømme, med å synliggjøre alle store og små initiativ. Derfor er det viktig at så mange som mulig fra NTNU, SINTEF og de andre teknologimiljøene bidrar i den offentlige debatt, at en skaper arenaer som Technoport og Lerkendalkonferansen, og at både teknologer og samfunnsvitere er mer synlige enn de andre som kanskje også gjerne vil være teknologihovedstad – spesielt Oslo. 

 

Lise Lyngsnes Randeberg

President i Tekna
Styreleder i Teknisk Ukeblad

Professor i biomedisinsk optikk og fotonikk ved institutt for elektroniske systemer, NTNU

 - Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme som og reelle posisjon som Teknologihovedstaden?

 - Det kommer helt an på hvem man spør og hvordan man spør. Er egentlig omdømmet der lenger? Om man spør i Oslo, Bergen, Stavanger eller Kongsberg så vil de like gjerne se seg selv som teknologihovedstad. Vi slår oss gjerne på brystet og skryter av teknologihovedstaden uten å sjekke om andre er enige… Jeg er ikke sikker på om de er det lenger. På grunn av NTNUs nasjonale oppdrag og SINTEFs tyngdepunkt i Trondheim så BURDE definitivt Trondheim være teknologihovedstaden. Her er det bare å brette opp ermene for å gjenerobre posisjonen! 

 - Hva bør Trondheim gjøre bedre – og hvordan?

 - Vi må klare å vise fram spennende forskning, selskaper og arbeidsplasser, og samtidig vise at man kan bygge et selskap og en karriere med utgangspunkt i Trondheim. Vi må bygge stolthet og en lyst til å være en del av laget. Jeg hører så alt for ofte at de spennende jobbene, pengene og kundene sitter i Oslo – om man ikke ønsker å bli akademiker. Det må vises at det kan investeres og skaleres også i Trondheim. Trondheim må bli det stedet du vil være om du ønsker å rekruttere de rette folka, finne gode fagmiljø og finne den kompetente kapitalen. Om du driver med teknologi skal det være en ulempe å være et annet sted enn i Trondheim. Trøndere er ikke så veldig hippe, vi er ofte jordnære og praktiske. Det kan være en fordel når man skal bygge eller gjenreise noe, også om det er teknologihovedstaden Trondheim. 

Aksel Tjora

Professor ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU
NTNU-styremedlem og samfunnsdebattant

 - Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme og reelle posisjon som Teknologihovedstaden?

 - Det er ingen tvil om at Trondheim har et godt omdømme som «teknologihovedstad», men da mest knyttet til NTNUs forskning og utdanning og mindre knyttet til betydelig næringsutvikling i teknologisegmentet. Innenfor sosiologien er det velkjent at selvbilde og omdømme kan sprike, og dessuten at omdømmet kan skapes ved strategisk retorikk. Jeg tror man skal være forsiktig med skrytet om teknologihovedstad uten en større næringsutvikling i dette segmentet.

 - Hva mener du Trondheim må gjøre bedre – og hvordan?

 - Vi finner et betydelig antall Trondheimsbaserte etableringer, men om disse skal vokse seg store lokalt trenger man risikovillig kapital som vil bidra til lokal vekst og som ikke bare er interessert i kortsiktig økonomisk gevinst. Tendensen er at gode innovasjoner selges ut til store (utenlandske) selskaper heller enn å bidra til lokal bedriftsutvikling. Når lokale investorer og ventureselskaper utelukker andre perspektiver enn det økonomiske, er det en fare for at den lokale næringsutviklingen i teknologisegmentet forblir på oppstartsnivå. Da risikerer vi at «teknologihovedstaden» blir et kollektivt selvbedrag.

 

Maria Bartnes

Forskningssjef SINTEF Digital

 - Er Trondheim teknologihovedstaden?

 - Ja, jeg mener at Trondheim fortsatt er teknologihovedstaden. NTNU og SINTEF utgjør et unikt tyngdepunkt. Samtidig er det stor aktivitet rundt kommersialisering og innovasjon. Mange selskaper har også greid overgangen fra start-up til veletablert. Elektronikksuksessen Nordic Semiconductor er et strålende eksempel på dette. AI-lab og IoT-lab er etablert i byen, og Telenors 5G-satsing vil gi enda et løft.

 - Hvordan kan Trondheim utvikle sin posisjon?

 - Skal vi holde på posisjonen som teknologihovedstad, må vi legge godt til rette for nyetableringer og store satsinger. Vi må dessuten bli mye bedre til å holde på de nyutdannede IT-studentene slik at ikke flesteparten flytter til hovedstaden for å jobbe. Her har vi en jobb å gjøre, og både offentlige aktører og det private næringslivet må ta et større ansvar framover. Både de dyktige teknologene vi allerede har i byen, og de spennende teknologiselskapene, kan med fordel vies enda større oppmerksomhet. Vi kan skape mye mer aktivitet rundt alt vi har i dag.

 

Vegard Wollan

CEO i MyWo AS

 - Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme som og reelle posisjon som Teknologihovedstaden?

 - Ja, vi er ledende på flere teknologiområder – digitaliseringsteknologi og elektronikk er eksempler på det. Det er bra med knoppskyting. Vi skulle gjerne sett at flere vokste seg enda større. Det er alltid slik at vi kan bli bedre!

 - Hva bør gjøres for å videreutvikle posisjonen som teknologihovedstad?

 - NTNU er og blir lokomotivet i Teknologihovedstaden, og jeg tror det er mulig med ytterligere synergieffekter mellom universitet og næringsliv – både oppstartsbedrifter og større, etablerte virksomheter. Kanskje kan det nye og integrerte NTNU Campus også bli forløsende for at vi i enda større grad ser viktigheten av NTNU for byen vår?

 

Astrid Undheim

Telenor ASA, AI Lab

 - Er det sammenfall mellom Trondheims omdømme og reelle posisjon som teknologihovedstad?

 - Ja og nei. Fra et universitets- og forskningsståsted så opplever jeg dette som absolutt korrekt. Norwegian Open AI-lab og IoT protolab på Faktry på Sluppen er eksempel på satsinger som Telenor har vært med på i Trondheim de siste årene, og som jeg føler er med på å styrke Trondheim sin posisjon som teknologihovedstad. Når det gjelder teknologiselskaper har vi fortsatt mye å gå på, mener jeg, og spesielt på startup-området er det veldig mye mer aktivitet i Oslo. Det er en realitet at veldig mange teknologer flytter fra Trondheim til Oslo når studiene er ferdig.

 - Hva bør Trondheim gjøre bedre, og hvordan?

 - Man må skape enda flere teknologiarbeidsplasser her, og jobbe aktivt med å rekruttere talenter lokalt. Her har trønderske bedrifter et ansvar for å være synlige og attraktive på universitetene. Også trenger vi en større satsing på startups, kanskje noe som ligner på startup-lab i Oslo – det vil si skape et miljø med den nødvendige skala for å gjøre det mer attraktivt både for studenter og investorer. 

 Av Kenneth Stoltz


Henter møter...