- Om NiT
-
Medlemskap
- Medlemsskap i NiT
- Medlemsbedrifter
- Handelskammer
- Fagråd
-
Aktuelt
- Publikasjoner
- Nyheter
- NiT i media
- Medlemsnytt
- Prosjekter
- Trondheim Opportunity
- Styrekandidatlisten
Enova-direktør Nils Kristian Nakstad vil hjelpe næringslivet i grønnere retning.
- Det er meningsløst å tro at Norge redder verden alene. Men det vi må og kan gjøre er å utvikle teknologi som kan bidra til å endre verden i riktig retning.
Det sier Nils Kristian Nakstad, NTH-utdannet sivilingeniør, erfaren næringslivsmann og Enova-toppsjef på tolvte året. Med hovedkvarter i Powerhouse på Brattøra er Enova et av statens viktigste verktøy i det krevende arbeidet med å skape lavutslippssamfunnet.
Enovas rolle er samtidig å være en støttespiller for næringslivet som skal utvikle nye løsninger, og Enova skal bidra til å ta ut risiko med uprøvd teknologi, produkter og tjenester. Det er ikke småpenger som kanaliseres fra Klima- og miljødepartementet via de mange støtteordningene til Enova.
- Vi bruker ca. 3,5 milliarder kroner per år i løpet av inneværende fireårsperiode 2017-2020, forteller Nakstad.
Fra havvind til elvarebiler
Det var innen byggsektoren Enova støttet flest prosjekter i 2018. 556 prosjekter fikk til sammen 444 millioner kroner i støtte. Fjernvarmeprosjekter og teknologiprosjekter rettet mot energisystemet mottok 160 millioner i støtte. I tillegg ble det tildelt 275 millioner kroner til om lag 14.500 energitiltak i norske boliger – noe som er langt mer enn tidligere år.
En nyvinning av året er Nullutslippsfondet, som skal gi drahjelp til elektrifisering av næringstransporten ved å gi enkeltbeløp i støtte til bedrifter som ønsker å anskaffe for eksempel en elvarebil. Siden september har tusener av elvarebiler rullet ut på veiene med støtte i størrelsesorden 25.000-50.000 kroner fra Enova.
- Så langt har vi støttet opp mot 3.200 elvarebiler som igjen hjelper næringslivet med omstilling til raskere elektrifisering i næringstransporten. Det gjelder ikke bare transport på vei, men også sjøtransport. 1 milliard er satt av til formålet over to år, sier Nakstad.
Det i særdeleshet største enkeltprosjektet som Enova har gått inn i, er Equinors havvindanlegg Hywind Tampen med 2,3 milliarder kroner i støtte. Nakstad forklarer hvorfor:
- Kort fortalt er det tre ting Enova måles på: Reduserte utslipp, ny teknologi og energisikkerhet. Disse målene skal vi nå gjennom å bidra til at ny teknologi som kan bringe Norge over i lavutslippssamfunnet blir mer konkurransedyktig. Enova jobber i sonen der teknologi utprøves og fram til den har fått markedstilgang og utbredelse. Det betyr at vi må være med et stykke oppover på markedssiden, forklarer Nakstad pedagogisk, med å ta tusj og tavle i bruk for Midtpunkts utsendte.
- Du kan si det slik at vår rolle ligger imellom Norges Forskningsråd og markedet. Det er en tidkrevende og risikofylt fase for bedriftene, der vår støtte kan være avgjørende for at ny teknologi kan bli etablert.
Varmepumper er ett eksempel på teknologi der privatpersoner og bedrifter i en tidlig fase fikk støtte fra Enova til anskaffelse og installasjon, helt til volumet og markedet ble større og kostnadene lavere. Varmepumpene ga energi- og klimakutt samtidig som det ble god butikk.
Spissing i toppen
Enova deler altså ut store penger til å dytte næringslivet i mer klimavennlig retning. Filosofien er likevel ikke at alle skal med.
- Nei, vi driver ikke med breddeidrett for å få med alle. Vi trenger bedriftene som vil gå foran, de som virkelig ønsker å bli best. Vi er selvfølgelig opptatt av at stadig flere ønsker å gå foran, og kanskje er det de samme som har forstått de kommersielle mulighetene knyttet til FNs bærekraftsmål som vi ser på våre lister. utdyper Nakstad.
- Hva er den største utfordringen for Enova: å få inn tilstrekkelig med kvalitativt gode prosjekter, eller å skaffe god nok finansiering til å realisere prosjektene?
- Akkurat for øyeblikket er det nok gode prosjekter til at dette balanseres godt. Men vi trenger nye teknologiprosjekter, sier han.
- Ser man på den fylkesvise oversikten over prosjekter som har fått støtte fra Enova, så har lite tilfalt Trøndelag, sett i forhold til hele landet. Hvorfor tror du det er slik at teknologihovedstaden er relativt svakt representert?
- Det er klart at vi har et ansvar for å være synlige også i Midt-Norge og Trondheim. Det er sikkert noen vi ikke fanger opp. Finnes det muligheter blant små og mellomstore bedrifter som vi ikke kjenner til, vil vi gjerne høre om dem. Ellers kan jeg forsikre om at vi er innenfor alle sektorer og møter svært gode bedrifter som alle har en offensiv interesse i å se forretningsmessige muligheter i det grønne skiftet. Ett eksempel på det er bygningen vi sitter i nå, Powerhouse på Brattøra, der vi har støttet utprøvingen et mikrogrid . Vi har seks-syv lignende pilotprosjekter rundt i landet , med om lag 100 bedrifter involvert, forteller Nakstad.
Skamløst optimistisk
Nils Kristian Nakstad sier at mye er endret i løpet av årene han har vært i Enova.
- Norge har vært heldig og dyktig med vannkraft og olje- og gassektoren, . Landet har et fantastisk utgangspunkt i vårt vannkraftbaserte energisystem. Nå står vi foran en storstilt fornybar energiutbygging. Vi skal også bidra til utvikling innen olje og gass-sektoren slik at deres unike kompetanse blir anvendt på nye områder. Vi har en lang rekke prosjekter for oppdrettsnæringen i porteføljen nå og et stort mangfold av prosjekter innen maritim sektor. Vi ser en grad av innovasjon og offensiv tilnærming som er Norge på sitt aller beste, mener Enova-toppen, som også mener vi har mye å takke en flat og trygg samfunnsstruktur og lite hierarki på arbeidsplassen sammenlignet med andre land.
- Enova roper ikke høyt om krise, men fokuserer på løsningene – er det en riktig observasjon?
- Vi må anerkjenne at både frykt og skam kan fungere som en oppvåkning for noen, men jeg tror hverken på skam eller frykt som drivere og problemløsere i det lange løp.
Nakstad synes det er meningsløst å tro at Norge skal redde verden alene.
- Men det vi må og kan gjøre er å utvikle teknologi som kan bidra til å endre verden i riktig retning, med hardt arbeid og risikovillighet. I det ligger det også en forutsetning om at vi gjør strukturelle og sosiale endringer slik at vi kan ta full nytte av teknologien. Med FNs 17 bærekraftsmål som utgangspunkt har Norge en ekstrem troverdighet i verden. Samtidig som vi skal redusere egne utslipp fremstår Norge som et fullskala laboratorium for det store grønne skiftet vi står overfor.
- På en skala fra 0-100 der klimapessimisme er 0 og teknologioptimisme er 100 – hvor ligger du mellom disse ytterpunktene?
- Det er et vanvittig privilegium å være leder for Enova. Jeg møter bedrifter hver eneste dag som er uhyre motiverende. Det gjør meg til en optimist. Så da må det bli nittini og et halvt poeng på den teknologioptimistskalaen din, avslutter Enova-direktøren leende.
Fakta Enova
Enovas hovedkontor ligger i Powerhouse på Brattøra. Organisasjonen har 78 ansatte.
På oppdrag fra Klima- og miljødepartementet arbeider Enova for Norges omstilling til lavutslippssamfunnet. Omstillingen krever kutt i utslipp av klimagasser, ivaretakelse av forsyningssikkerhet og ny verdiskaping. Enova jobber for å få de gode løsningene ut i markedet og bidra til nye energi- og klimateknologier.
I 2018 ga Enova 1,8 milliarder kroner i støtte til 987 nye energi- og klimatiltak i norske virksomheter, og 275 millioner kroner til totalt 14.487 energitiltak i norske hjem.
Av Kenneth Stoltz