Meny
 
 
  • Sammen Ullmann på filmplakaten. Odd Reitan og Liv Ullmann er to av fortellerstemmene som forteller om barndomsminner fra hjembyen i filmen Trondheimsreisen, som har gjort det skarpt på kino. Filmen ble veldig bra, og brakte også interessante perspektiver på byutviklingen. Det er tatt en del rare valg i denne byen oppigjennom. Men det er gjort mest bra, påpeker Odd Reitan – optimist og trondhjemspatriot på sin hals. Foto: Lasse Berre Sammen Ullmann på filmplakaten. Odd Reitan og Liv Ullmann er to av fortellerstemmene som forteller om barndomsminner fra hjembyen i filmen Trondheimsreisen, som har gjort det skarpt på kino. Filmen ble veldig bra, og brakte også interessante perspektiver på byutviklingen. Det er tatt en del rare valg i denne byen oppigjennom. Men det er gjort mest bra, påpeker Odd Reitan – optimist og trondhjemspatriot på sin hals. Foto: Lasse Berre

Med hjerte for hjembyen

I den gamle kongsgården på Lade myldrer ideene fritt når Odd Reitan tenker høyt om å gjøre Trondheim til et bedre sted.

Ikke at det blir bare enkelt. Den entusiastiske Colonialmajoren synes jo allerede Trondheim er verdens beste by.

- Jeg er stolt av alt som har med Trondheim å gjøre. For egen del er jeg kanskje mest stolt av at vi bidrar til å holde byen ved like gjennom eiendommene våre. Det er en flott by og et flott folk. Men nå er jeg kanskje litt inhabil, for det er ikke mulig å bli mer patriot enn meg! stråler «sjølvesten» i Reitangruppens hovedkvarter på Lade Gaard.

Siden 1994 har Reitan styrt familiebedriften herfra, og at Reitangruppen har gjort det godt er ingen hemmelighet. Ifølge bladet Kapital har Rema-gründeren blitt en av landets rikeste. En god del av formuen yngler gjennom kloke investeringer i hjembyen. Som milliarden han bruker på å gjenreise Britannia Hotel som byens storstue, en investering han tror blir lønnsom på sikt. Mer om det senere.

Heim for konger og jarler

I den nyrestaurerte festsalen på Lade Gaard formidler Odd Reitan så ofte han kan historien om herresetet der de mektige Ladejarlene regjerte landet fra.

- Jeg er glad for at vi er så heldige at vi har råd til å holde dette i orden – det er «vår rette heim».

Stoltheten skinner gjennom det gråstenkte skjegget til kjøpmannskongen når han viser rundt i det velholdte anlegget.

- Lade Gaard er vårt kulturelle og finansielle senter. Det er her Kjøpmenn og ledere i hele Reitangruppen kommer for kulturtrening. Til daglig har både ansatte i Reitangruppen og Reitan Eiendom kontorsted her.

Positiv til mer liv i bydelen

Går vi langt nok tilbake i tid, kunne eieren av gårdsnummer 1 skue utover Ladeslettene og si: - Alt dette er mitt. Slik er det ikke lenger. I dag har gården i den særegne empirestilen veier på alle bauger og kanter. Fra ballsalen kan sjefen for Reitanfamiliens handelsimperium skue over til konkurrenten Coops hovedkvarter, City Lade, et par lange steinkast lenger øst. Det bygges alvorlig mye i bydelen, og snart kommer også metrobussene forbi husveggene i skyttel.

- Hva tenker du om utviklingen på Lade – det er hektisk aktivitet rundt dere her på «herresetet»?

- Det bygges mye, og mye av det som gjøres her ute ser jo flott ut. Dessuten har vi to store butikker og tre kiosker i området, så at det blir flere folk på Lade betyr jo flere kunder, gliser Colonialmajoren i kjent stil.

- Reitan Eiendom har eierandeler i blant annet Lade Arena og Dora på Nyhavna. Kan du si noe om planene her?

- Det kan jeg ikke si så mye annet om enn at dette er finansielle investeringer gjennom Reitan Eiendom der vi deltar med mindre poster sammen med andre. Det er flinke folk som styrer med det, sånn at jeg trenger ikke legge meg opp i detaljene, forsikrer han.

Det bygges enormt med boliger på Lade, men selv vil ikke Reitan være med på den karusellen.

- På eiendomsmarkedet holder vi oss til det vi kan, og boligutvikling kan vi rett og slett ikke nok om. Det er et eget fag. Så det får andre drive med mens vi har fokus på vårt, fastslår Reitan.

Ellers har han ikke fulgt så nøye med på hva som skjer hverken med metrobuss eller sentrumsutvikling i bydelen, bedyrer han, og unnskylder seg med at han er mye på reisefot og mest opptatt av Midtbyen.

- Men jeg er veldig glad for at det er litt åpent rundt Lade Gaard så vi ikke blir helt bygd inn.

- Får du benyttet deg av tilbudene som har kommet til i det siste, som for eksempel Credo og Ladekaia?

- Vet du, jeg har hørt om det, men ikke vært på Credo eller på Ladekaia ennå. Men det høres fint ut, og jeg skal definitivt ta meg en tur en dag, lover Reitan.

Har ikke gitt opp hjerteplanen

- Du eier om lag 70 eiendommer innenfor elveslyngen i Trondheim sentrum, og har lenge vært opptatt av at Trondheim skal være en levende, åpen og pulserende by. Hva er status for Midtbyen nå, etter din mening?

- Jeg er optimist. Føler at det er mer guts nå. Likevel er det alt for lite folk i Midtbyen i forhold til hvor mange som bor i byen, mener Reitan.

Han har fått oppdatert Hjerteplanen for Midtbyen som først ble lansert i 2006, med noen store visjoner som Hjertepromenaden og gondolbane mellom Kalvskinnet, St. Olavs Hospital og NTNU Gløshaugen med navnet IQ-banen. Gratis kollektivtrafikk – gjerne trikk – og parkering under Torvet og i Olav Tryggvasons gate har også stått på agendaen. Debatten har gått, men lite har skjedd.

- Man kan ikke bli evig sur om man ikke får det helt som man vil selv, sier colonialmajoren.

Vi aner et bakenforliggende «men», og han klarer ikke å holde det tilbake lenge.

- Men jeg er forferdelig utålmodig.

Politikere han møter i andre byer spør hvordan det går. Arkitekturprofessoren Thomas Thiis-Evensen skal ifølge Reitan ha uttrykt meget stor sans for Hjerteplanen.

- Hva likte Thiis-Evensen best ved planene?

- Han syntes særlig at tak over Thomas Angells gate var en genial idé. Jeg fikk nesten sjokk av svaret hans: - Herregud, det har de gjort i Paris i mer enn hundre år! sa han.

Forslagene i Hjerteplanen er alvorlig ment, men helt enkelt er det ikke å få politikerne til å se lyset. I hvert fall ser de tilsynelatende ikke gjennom samme tunnel som Reitan.

- Jeg er veldig sta, gir aldri opp. Men jeg har innsett at jeg aldri kunne vært politiker.

- Det kommer ingen lokal oppfølger til boka di, da, med tittelen «Hvis jeg var ordfører»?

- Nei nei nei, sier Reitan, og rister bestemt på hodet.

Uttrykket blir litt fjernt, som om han faktisk vurderer muligheten og slår den fra seg i samme øyeblikk.

- Vi er innstilt på at vi jobber innenfor de rammebetingelsene vi har. Jeg vil ikke blande meg inn i politikk, men jeg er veldig opptatt av hva som skaper en attraktiv by.

Odd Reitan er også opptatt av ikke å fremstå som sutrete.

- For vi har absolutt ingen grunn til å sutre. Men jeg er løsningsorientert, og skal innrømme at jeg tenker på gjennomføring. Det er nok av dem som sier at de skal få noe gjort. Vi bare gjør det. En del av de som er satt til å gjennomføre, de vet ikke hva konkurranse er. Etter et langt liv i dagligvarebransjen vet jeg hva konkurranse er, DET skal jeg love deg, fastslår kjøpmannen beint frem.

Transport over og under bakken

Reitan tror at innføring av gratis kollektivtrafikk er mulig. Bilfritt sentrum, derimot, risikerer å strupe byen, mener han, og sier man må ha to tanker i hodet samtidig.

- Jeg er enig i at bilene ikke er så fine. Men tilgangen til sentrum løses ikke bare gjennom sykkel, gange og kollektivtrafikk. Løsningen er å bygge en gjennomgående toløps vei under Olav Tryggvasons gate med parkering på begge sider av gateløpet. Så er det kollektivtrafikk og myke trafikanter oppe på gateplan. Skal byen leve, må vi kunne forflytte oss og parkere under jorda.

En annen kjepphest for Reitan er å få mer av universitetet inn mot sentrum.

- Nå er det endelig vedtatt utbygging av en samlet campus, noe som er en seier i seg selv. Det er opplagt at det bør være kyr som gresser oppå Dragvoll, og ikke universitet.

- NTNU snakker om utvidelse sørover dersom de ikke får bygge i Høyskoleparken?

- Jeg skjønner egentlig ikke at de vil sørover. Man burde blitt enige om å ta i bruk arealer nærmere sentrum. Det er ikke noe problem å få til mer på Leuthenhaven og Kalvskinnet. Folk vil ha nærhet til en by, til sentrum. Og en gondolbane vil bli en ordentlig inngang til campus, samtidig som den skal være reklamefinansiert og gratis å drifte, med kontinuerlige avganger mellom sentrum, sykehuset og universitetet.

- IQ-banen er et luftig prosjekt, i dobbel forstand, har enkelte antydet?

- Trøndere er et jordnært folkeslag. Og jordnærhet er bra. Men vi mister en del drømmer og visjoner hvis vi lar jordnærheten ta overhånd. Jeg er overbevist om at elementene i Hjerteplanen vil være positive tilskudd til byen, og ikke minst at de er gjennomførbare. Det kan ta tid, men jeg tror det kommer til å skje mye positivt som følge av Hjerteplanen, sier Reitan.

Det er Reitans heleide selskap E.C. Dahls Eiendom som er det operative selskapet for AIE-strategien – Alt Innenfor Elva – og som er Reitans verktøy for byutvikling i Trondheims midtby. Nylig har det tidligere hovedpostkontoret i Dronningens gate 10 gjenoppstått i en spenstig kombinasjon av ny drakt og gammel prakt.

På spørsmål om det er nye eiendommer i Trondheim sentrum som er på vei inn i en allerede velfylt portefølje, svarer han med et kort foredrag om verdibasert ledelse.

- Jeg har verdens flinkeste folk rundt meg, og til dem har jeg en absolutt tillit. Det åpnes butikker, bensinstasjoner, og kjøpes eiendommer hver dag uten at jeg har peiling. Og hvorfor skal jeg ha det? De som har ansvar for det, vet hva de driver med, og trenger ikke informere meg om alle detaljer. De har myndighet som følger med ansvaret. Det er essensen av verdibasert ledelse. Kun åtte personer rapporterer til meg. Det er håndterlig. Det er ledelse. Dét interesserer meg, sier han med glød og svingende armer.

«Vår rette heim». Odd Reitan er opptatt av å formidle Lade Gaards stolte historie til alle besøkende. Og han er stolt av å skape ny historie på samme sted. Foto: Lasse Berre

Rule Britannia!

Manglende detaljfiksering til tross; det er vel skjellig grunn til å anta at ett prosjekt følges ekstra nøye av Colonialmajoren. Britannia Hotel. Den hvite svane som igjen skal ta imot tilreisende og byens befolkning om ganske nøyaktig ett år. Den 1. april er offisiell åpningsdato, og etter en liten periode med såkalt soft opening, vil det neppe gås stille i dørene når det nærmer seg åpningshelg og 17. mai med all pomp, prakt og hornorkester som han elsker, kjøpmannen som en gang tok valget om å gå all in i butikk fremfor å satse på musikken.

- Jeg har vært på noen fine hoteller rundt omkring, og dette blir på nivå med The Dorchester i London – minst! gliser Reitan på karakteristisk vis, og bryter ut i sang mens fotografen trakterer det sorte konsertflygelet fra 1890 som får sin plass i salongen for Afternoon Tea på Britannia Hotel.

 

Av Kenneth Stoltz


Henter møter...