- Om NiT
-
Medlemskap
- Medlemsskap i NiT
- Medlemsbedrifter
- Handelskammer
- Fagråd
-
Aktuelt
- Publikasjoner
- Nyheter
- NiT i media
- Medlemsnytt
- Prosjekter
- Trondheim Opportunity
- Styrekandidatlisten
3 av 4 norske bedrifter som etablerer seg i Baltikum er fornøyde. Estland, Latvia og Litauen er land som er relativt like de nordiske landene, selv om kultur og arbeidsmiljø er noe forskjellig. Dette er det viktig å ta hensyn til.
3 av 4 norske bedrifter som etablerer seg i Baltikum er fornøyde. Estland, Latvia og Litauen er land som er relativt like de nordiske landene, selv om kultur og arbeidsmiljø er noe forskjellig. Dette er det viktig å ta hensyn til.
En undersøkelse fra Deloitte viser at 75 prosent av de norske firmaene som etablerer seg i Baltikum er fornøyde eller veldig fornøyde.
Det er noen forskjeller i kulturen og arbeidsmiljøet mellom de baltiske landene og Norge.
– Spør om råd hos Innovasjon Norge og andre norske bedrifter som allerede har etablert seg i Baltikum, sier Tiina Link, som er Innovasjon Norges representant i Baltikum.
Gode kontakter er viktig å ha. Innovasjon Norge Baltikum kan hjelpe deg med å finne riktige forretningspartnere og koble deg opp med lokale nettverk i Baltikum, blant annet relevante industriforeninger, advokatkontorer og regnskapskontorer som allerede bistår norske bedrifter i Baltikum. Medlemskap i norske handelskamre gir mulighet til å nettverke med andre norske firmaer i Baltikum.
Bedriftskulturen
Det er noe mindre likestilling i Baltikum enn i Norge. Dette gjelder særlig mellom kvinner og menn, men også mellom leder og medarbeider. Bedrifter i Baltikum er dog veldig fleksible, ting endrer seg raskt og de har ofte kortere planleggingsfaser i Baltikum enn i Norge.
Mytene er feil
Det finnes også noen myter om folk i de baltiske statene, som ikke stemmer. Blant annet at de har lav moral og er lite effektive.
– Dette stemmer ikke. Folk i Baltikum er meget hardtarbeidende mennesker og har få sykedager, sier Link.
Kjennetegn ved bedriftene i Baltikum
Bedriftene kjennetegnes med høy kompetanse. For eksempel har 89 % av arbeidstakerne fullført videregående skole (versus 69 % i EU). 34 % har universitetsutdannelse (Estland). Mange bedrifter driver innen høyteknologi, som for eksempel IKT-bransjen (informasjons- og kommunikasjonsteknologi) i Estland.
Lønnsnivået ligger på ca. 20-25 prosent av norsk nivå og skattenivået er lavt. Det er korte avstander og det er en stor fordel med nærhet til Finland med hensyn til logistikk (Estland).
De baltiske statene har lite byråkrati sammenlignet med de nordiske landene, men byråkratiet har en kortere tradisjon og er derfor mindre forutsigbart.
Støtteordninger
Det finnes mange muligheter for å få offentlig støtte for å etablere seg i Baltikum. Baltikum får mye støtte fra EU. For eksempel kan et utenlandsk firma få 25-75 prosent i støtte for nye investeringer, ved å hyre inn utviklingsspesialister, ved å lære opp ansatte, drive produktutvikling og/eller eksport.
– Norske bedrifter vil oppleve at mange er positive til dem som samarbeidspartnere, avslutter Link.
Gode råd dersom man vurderer å etablere seg i Baltikum:
Tiina Link i Innovasjon Norge sier det er bare å ta kontakt for å få hjelp med etablering i de baltiske landene. Ler mer her http://www.innovasjonnorge.no/Kontorer-i-utlandet/Estland-Latvia-og-Litauen/